Silje Morønning

Et slag i trynet

  • Publisert: 10.04.2015, 08:12
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • Etter å ha skrevet forrige innlegg, ble resten av dagen tilbrakt på kjøpesenter i San Salvador, hvor jeg overraskende nok kun kjøpte meg 5 ting - noe jeg er veldig glad for etter å ha sjekka nettbanken. Det er ikke billig å være student altså. Etter shopping dro jeg ut for å spise, litt for mye tydeligvis da en mann ropte "dæven for en mage!" til meg på tur hjem. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått spørsmål eller kommentarer om magen min i løpet av det siste halvåret. I Argentina ble jeg spurt hvor mange mnd jeg hadde igjen, ikke hvor langt jeg var på vei, eller om jeg i det hele tatt var gravid, men hvor mange mnd jeg hadde igjen! "Har jeg virkelig fått så stor mage?" spurte jeg en kompis like etter, med litt svekka selvtillit. "Njæææ, nææii, altså, mmm, du har jo spist mye da"........Ikke akkurat det svaret jeg håpet på. Heh. 

    Neste dag reiste jeg videre kl 5 på morgenen, og etter utallige timer på buss også den dagen, kom jeg endelig frem til León i 8-tiden på kvelden. På siste bussen fra grensen og til León satt det en veldig ekkel mann på setet bak, som visste å irritere meg, bl.a. med å vekke meg for så å spørre "er du fortsatt trøtt?". En stund senere gikk han dog litt lengre og jeg kjente en hånd smyge seg nedover siden min. Før jeg visste ordet av det hadde jeg snudd meg og klaska til trynet hans, et såkalt bitchslap. Dæven, det var godt. Jeg har blitt tafsa på og befølt flere ganger her, med dette var første gangen jeg fikk gjort tilbake med noe annet enn ord. Han syntes ikke det var like godt, og prøvde å slå meg. Heldigvis endte det med at han ble dratt vekk og kastet av bussen før han ble bedt om å aldri ta den igjen. 

    Jeg kom altså tilbake mandag kveld, og nå er det allerede natt til fredag. Tida går så utrolig fort. Neste uke starter vi med 1. eksamen, om under 2 uker er hele semesteret ferdig og vi har tatt farvell, om 2 1/2 uke er jeg i Costa Rica og venter på Vegard på flyplassen. Og nå, nå ligger jeg i senga og leser meg opp på hva jeg skal gjøre til høsten igjen, som også ligger rett rundt hjørnet. 









     #Nicaragua #SentralAmerika #Reise #Utdanning

  • Publisert: 10.04.2015, 08:12
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • 6 kommentarer
  • Heldig "gringa" på reisefot

  • Publisert: 05.04.2015, 23:06
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • Jeg kan ikke tro hvor mye flaks jeg hadde i går. 

    Lørdag begynte med noen skuffende besøk innom forskellige bussbyråer for å fikse bussbillett tilbake til Guatemala city, som et første steg på veien tilbake til Nicaragua. Siden det er påskeferie var dessverre alt utsolgt frem til tirsdag, og i den tro om at alt håp var ute for en lettvint reise tilbake, gikk jeg for å spise frokost. På bordet ved siden av meg satt en kjempekoselig familie på 5, som etter litt småprat inviterte meg til å sitte på med de tilbake til Guate. Jeg sa selvfølgelig ja, og etter å ha blitt med de til hotellet deres mens de pakket sakene sine, starta vi den 11 timers bilturen. Altså, jeg elsker å reise alene! Det er så utrolig lett å komme i snakk med andre, og få muligheter man ellers ikke ville fått. De var som sagt kjempehyggelige, så mye av turen besto av å snakke og å tulle litt med tvillingejentene på litt under 2 år. Jeg får babydilla med en gang jeg ser en søt liten unge, men etter 11 timer fant jeg ut at det kanskje ikke bare er fryd og gammen, spesielt ikke når det er dobbelt opp. Så jeg holder fortsatt på tanken om å vente noen år til, også kanskje ikke få så mange som 8 unger slik jeg har tulla med Vegard om. Haha. 

    De kjørte meg til bussterminalen i Guate, hvor jeg håpa på å få plass på en buss samme kveld, det var nok litt optimistisk. Bussterminalen hadde stengt 4 timer tidligere, men siden faren i familien som kjørte meg kjente en som jobba der, kom da altså vennen hans og jobbet ekstra for min skyld. Han fikk også skaffet sovested til meg, da alt egt var fullt. Heldigvis hadde bussbyrået et uåpnet hotell, som jeg fikk til "special price" helt alene! Så i natt har jeg altså kosa meg på dobbeltrom og kava rundt naken i resepsjonen. Neida. Siden det visstnok ikke var trygt å gå 3 blokker alene kl 5 i dagtidlig, fra hotellet til terminalen, kom sjefen for Ticabuss og hentet meg på hotellet i bil. Der var jeg igjen superheldig, hvor de hadde en no-show kunde på bussen kl 6, som jeg da altså fikk plassen til. Hvis ikke måtte jeg ha håpet på at det samme skulle skje kl 14, eller ha ventet opp til 2 dager - da alt også der var fullt. 

    En annen ting jeg hadde veldig flaks med var at jeg gikk 2 blokker for å kjøpe meg drikke på en bensinstasjon i går kveld, og da jeg skulle gå tilbake begynte en mann å følge etter meg, fort. En ganske ubehagelig opplevelse som fort kunne endt helt annerledes hadde det ikke vært for det koselige paret som eide hotellet jeg sov på, som tilfeldigvis akkurat da var på tur tilbake for å nevne at jeg måtte huske på å låse døren da det ikke var det tryggeste nabolaget - no shit. 

    Med andre ord bestod hele gårsdagen min av ren flaks, som førte til at jeg sparte masse tid, masse penger, fikk møtt mange hyggelige mennesker og i det hele tatt kom meg fra A til B. 
    Når det er sagt er jeg forresten i San Salvador nå! Skal sove her i natt før jeg reiser kl 5 i morgentidlig i retning Nicaragua. Haha, skulle prute med taxisjåføren i sta(taxi her er svindyrt) : Kjører du meg til x for 5$? (hun på hotellet sa det kostet minst 6$, og jeg var alt for sulten til å stresse med buss)
    Taxisjåfør: mmmm, går 4$ greit?




    Klargjøring til langfredagsfeiring med prossesjoner i gatene i Flores. De startet kl 6 på morgenen..






    ..og etter folketoget som varte i en drøy halvtime 12 timer senere, ble alt visket bort.

     


    Møter selvfølgelig også andre "ensomme" reisende. Alltid koselig å prates over et måltid! Spesielt når det måltidet innebærer muligens verdens beste pizza, med blåmuggost nam nam <3







    Nå har jeg kosa meg med pannekakefrokost med sjokolade, banan og sirup <3 og lest en koselig mail jeg fikk av familien fra i går, hvor de inviterte meg til å tilbringe siste feriedagen med dem - som jeg dessverre måtte takke nei til da jeg nå er i El Salvador. Må nok ha gjort et godt inntrykk der altsa! Eller kanskje de bare ville ha hjelp til å passe på tvillingene? Haha.Uansett, det er ikke uten grunn at latinamerikanere blir omtalt som det varmeste folket i verden! Føler jeg blir kjent med hjelpsomme, omtenksomme og ikke minst koselige personer her hver dag. Igjen, kan jeg nok takke det at jeg reiser alene.

  • Publisert: 05.04.2015, 23:06
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • 6 kommentarer
  • Atitlán, Flores & Tikal

  • Publisert: 03.04.2015, 17:28
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • Etter forrige innlegg har jeg besøkt Lago de Atitlán og Tikal, samt tilbrakt rundt 32 timer på buss; deriblandt en som fikk motorstopp midt i ødemarka kl 3 på natta - noe jeg ikke hadde tenkt noe mer over hadde det ikke vært for alle de lokale som frika ut og ble redd for å bli angrepet og frastjålet alt de hadde. Jeg ble også litt bekymret siden jeg dagen før møtte på noen turister som hadde blitt angrepet av to menn med machetes(store kniver) på tur opp en vulkan, og frastjålet alt de hadde med seg før de ble slått i bakken. Det skjedde selv om de hadde meg seg guide og var like i nærheten av parkinngangen. Jeg hører stadig vekk slike "skrekkhistorier", men har heldigvis ikke vært i noen lignende situasjon så langt på den lille påsketuren min. I stedet har jeg kosa meg med nydelige utsikter, hiking i jungelen, aper hoppende i trærne over meg og solnedgang fra et Maya tempel. På tur tilbake gjennom jungelen i bekmørket, denne gangen med sti, tråkka jeg nesten på den mest dødelige slangen i Guatemala, Barba Amarilla, heldigvis skrek noen "SLANGE!!", så jeg rakk å hoppe vekk. Det kunne fort gått veldig galt hvis ingen hadde ropt ifra... Guiden fortalte meg etterpå at om man blir bitt er man død innen 40 min! Ganske sykt at en så liten skapning som en babyslange på 40 cm kan gjøre det med kun et lite bitt. Etter denne lille hendelsen er jeg litt mer skeptisk til å telte i Costa Rica... Har jo helst lyst til å leve et langt og fint liv med Vegard <3

    Lago de Atitlán













    Fine hosteller mitt i Antigua

    Flores, Guatemala


























    Tikal
























    Jeg klarte ikke å få et eneste brukbart bilde av apene, da de var helt i hundre og hoppa frem og tilbake.

    Solnedgang fra et av mayatemplene utover Tikal riket.


    Nå har jeg nettopp kosa meg med frokost med utsikt over innsjøen rundt den lille øya jeg har sovet på i natt, kalt Flores. Den er en legende som sier at hvis man drikker av vannet blir man enten værende her for alltid, eller så reiser man og kommer rask tilbake for å også bo her, for alltid. Guiden fra mayaturen i går tulla med at han skulle sjenke meg på det vannet. Han syntes visst det var litt urettferdig at jeg er i landet hans i under ei uke, mens jeg har tilbrakt over 1 1/2 år i Costa Rica, Argentina & Nicaragua. Men nei, nå savner jeg Lula litt for mye, og kjenner det er på tide å reise hjem snart. Jeg savner også snø, og misunner alle i Norge som kan kose seg på fjellet i påskesola med kvikklunsj, solo, kakao og de man er glad i. Men men, det blir vel påske neste år også?

  • Publisert: 03.04.2015, 17:28
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • 4 kommentarer
  • Guatemala Antigua

  • Publisert: 01.04.2015, 08:13
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • Søndag, etter å ha cruisa rundt i San Salvador med buss på leting etter et sted å spise frokost, bestemte jeg meg for at det var på tide å komme seg ut av byen. Jeg ville egt innom noen små landsbyer litt nord for San Salvador, men siden jeg ikke fant noen ledige hosteller(alt er booka pga påskeferie), ble det Guatemala city i stedet, eller Guate, som alle kaller det..

    "Jeg skal til Guatemala city, er dette riktig buss?" "Den her går til Guate" "Åja"...også går jeg unna og leter videre, de neste to buss sjåførene jeg spør sier det samme, og jeg fortsetter å lete, frem til noen endelig forteller meg at Guate er Guatemala city... Jaddaaa, Silje på tur alene. 

    Etter 4 lokalbusser(det er viktig å spare 40$ på å ikke ta en buss hele veien, men i stedet kose seg med 1/10 av standaren og dobbelt så lang reisetid), kom jeg frem til Guate. På hostellet ble jeg møtt av en hasjsky, og veldig fnisete backpackere. Latinamerika ass. 

    Mandag ble brukt på å gå litt rundt i city´n, før jeg fant meg buss til Antigua, en kjempekoselig liten by, som dere ser på bildene nedenfor. På bussen ble jeg kjent med noen franskmenn som ikke skjønte et ord engelsk, og svææært lite spansk, som har reist rundt i Latin Amerika i 5 mnd(!!!) uten språkproblemer, som de sa. Hvordan de har klart det er et meget godt spørsmål, som jeg ikke fikk noe svar på da fransken min er litt rusten. Bussen skulle egt ta 1 time, men som alt annet her tar det gjerne 3 x så lang tid som man blir fortalt. Det er ikke uten grunn at alle landa her har egne navn for treigheta si; Argentime, Nicatiempo, Salvatarde, Guatemaaaala. Og om man skal møte noen til et bestemt tidspunkt, kommer de som regel ikke før en time senere. Det er jo som skrevet tidligere Nicaraguanere i klassen min, og de har ikke kommet tidsnok til en eneste time de siste 2 mnd... Nicatiempo indeed. Eller Latinatid som jeg har begynt å kalle det.

    --??Antigua er kjempefint! Kunne helt klart blitt her noen mnd, om det ikke hadde vært for de skyhøye turistprisene. Jeg ELSKER cafélivet, og det er så innmari mange fine caféer her å velge mellom. I dag gikk jeg rundt i to timer sulten fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for hvilken café jeg skulle spise på da alle fristet. Og det er jo litt begrenset hvor mye jeg kan spise. Så da ble det vin på et sted, og mat med litt mere vin på et annet. Etter supergod mat og facetime med typen(ja, det kan bli litt ensomt å spise alene), koste jeg meg på spa med manikyr, pedikyr, en times massasje, kroppskrubb og ansiktmaske. Heh, ja, jeg har nok brukt mere penger bare i dag enn hva jeg har gjort de siste 2 ukene. Jeg er egentlig veldig flink til å spare penger her, men når jeg først begynner å bruke penger er det så vanskelig å stoppe, spesielt etter litt vin. Så nå har jeg bestilt meg dyr buss til i morgenkveld. Velvel, slipper iallfall stresset med lokalbusser og dobbelt reisetid da, også får jeg reist på nattet så jeg sparer egt ekstra tid og penger på overnatting. Jeg har bodd på to forskjellige hosteller her, da jeg ikke fant et som var ledig to netter på rad, igjen, pga påskeferierush - og treige meg tenker jo ikke på å bestille sovested før samme dag, eller ikke bestille i det hele tatt og bare gå rundt å lete. Jaja, jeg kan jo ikke være helt perfekt heller da. 

    Kort oppsumering: Jeg er nå i Guatemala og koser meg fortsatt på reisefot! 




    Hva heter du?
     - Silje
    Silvia?
      - Nei, Silje
    Cecilie? 
    - Silje
    Siña?(Sinja)
     - SILJE
    Celia?
      - SIL  JE,  SI LI  E 
    Zile?
     -.............ES I EL JE E

    ..og slik kan det fortsette helt til jeg finner noe å skrive på. 

    Tenk dere å måtte ha denne samtalen her hver (jævla) gang noen spør hva jeg heter. 
    Hvorfor måtte du kalle meg Silje, mamma?? Tonje & Linda(søstre) fikk enkle navn som alle her ville forstått, mens jeg får ett som ingen, INGEN forstår. Og ikke bare det, men Linda betyr søt og vakker jente, og Tonje betyr gudinne. Og navnet mitt? Det betyr blind det, BLIND.  
















    Guatemala Antigua



    Siden det er påske er det parader her hele tiden, ofte med store statuer som 30 mann bærer på. 




















    Gatehunder overalt. Vil så gjerne ta de med meg hjem <3 





    Hunden de har på hostellet jeg er nå, sjekk øynene!




     

  • Publisert: 01.04.2015, 08:13
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • 7 kommentarer
  • Gjennom Honduras til El Salvador

  • Publisert: 29.03.2015, 16:07
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • Fredag morgen kl 7 var kofferten pakket og jeg klar til å reise ut på nye eventyr. Planen var riktignok å komme meg i veien i 4-5 tiden, men det var vel litt vell optimistisk uten vekkerklokke.. Etter 2 lokalbusser kom jeg til grensa til Honduras i 10- tiden, hvor det tok en evighet å komme gjennom migrasjon. Dumme grensevakter som ser på telenovelas når det er 50 personer ventende i kø som ønsker å komme seg videre. De var også veldig dårlig til å skjule det å ta imot bestikkelser, 10 $ inni passet og man kom først i køa. Slik bør det ikke være. Sykt mye korrupsjon her, tror man kan komme unna med mer eller mindre hva som helst så lenge man har penger til å bestikke folk. Uansett, over grensa satt jeg på i en sykkel taxi, for jeg hadde jo ikke klart å gå 1 km på egenhånd. Men der tok de altså ikke et nei for et nei, og nærmest rev av meg ryggsekken og løfta meg opp i setet.Uhøflig var de også, da de syntes jeg betalte for lite i tips, snill som de hadde vært å dytta meg inn i taxi´n, for så å kun få 5 ganger så mye som det de opprinnelig sa de ville. Åååh, kjenner jeg begynner å bli temmelig lei av Latin Amerikanere som prøver å lure turister for penger. Meeen, når sant skal sies så har vel de litt mer bruk for 10$ enn hva jeg har. 

    Vel, hele reisen trenger vel egentlig ikke mere forklaring enn facebookstatusen min fra i går:

    "After 12 hours, a whole bunch of catcalls and staring eyes, a few smart advices on how not to get raped and killed in Central America, two border crossings, 4 local buses(one with a huge hole in the floor and half a door-which apparently was completely normal), a hitchhike, one hell of a shitty road in Honduras, two normal taxis and one bicycle taxi.. I´m finally in San Salvador! Oh, and I saw rain for the first time since.. well, it´s been a long time. Nicaragua is very dry this time of year. 
    I managed to take one photo at the border to El Salvador before a lady screamed "Are you crazy, white girl???"-in spanish of course...which made me realise this might not be as "safe" a country as Nicaragua. I've also been stopped 5 times by armed military and police because they had to search the transportation for drugs. Luckily, they didn't find it. Haha, kidding, of course. This is going to be such an exiting trip!"

    Grei og kort oppsummering fra hele reisen. Ble også venn med en prest, som tilbydde seg å følge meg hele veien så jeg slapp å reise alene, da det ikke er helt trygt, slik alle stadig vekk forteller meg. Men, jeg kom fram på egenhånd, og har kost meg med å gå rundt i San Salvador alene i dag, helt uten problemer. Jeg har forresten fortsatt kameraet mitt, selv om jeg har gått rundt med det i hånda i hele dag. Det er virkelig ikke så farlig som alle skal ha det til. - Så lenge man har vett nok til å forstå at man bør holde seg unna lumske nabolag og ikke ta uregistrerte taxier, ei heller gå alene på kvelden, iallfall ikke beruset. Klarer man å la vær å gjøre det er nok sjansen for å bli angrepet, voldelig ranet, voldtatt eller drept ganske liten. 


    Grensen mellom Honduras & El Salvador

    Måtte selvfølgelig gjøre litt turistting her i byen, som å gå på museumer, se på kirker og kjente bygg etc. 









    I selve sentrum var gatene stappfulle







    Folkene her er kjempehyggelige som sagt, og alle stopper mer enn gjerne for å ta en liten prat. 



    ^Slik er det i Nicaragua og, trangt og klamt







    Kuleste kirka jeg noengang har sett! Iglesia de Rosario

    Hostellet jeg har bodd på de siste to nettene, kjempefint for 10 $ natta






    Hittil har El Salvador vært over all forventing! Los Salvadoreños, eller Guanacos som de kaller seg her, er kjempehyggelige! Natt til i går delte jeg rom med tre menn mellom 25 og 40, og vi hadde en lang og interessant samtale i nesten 2 timer før vi la oss, og i dagtidlig vekket de meg for å gi hadeklem! De hadde også lagt igjen en koselig hilsen med tre sjokoladebiter til meg. Haha, superkoselig. Latinamerikanere generelt er veldig åpne mennesker, elsker det! Det er nok en av de største grunnene til at jeg liker så godt å reise alene her, da de er mye flinkere til  ta kontakt om man er alene vs om man er med andre turister, noe som selvfølgelig er helt forståelig.

    Noe jeg derimot ikke liker så godt med å reise alene er å få så sykt mye mer ufrivillig oppmerksomhet av gutter og menn i alle aldre. Det er nok også det eneste jeg virkelig hater, ja, HATER. Greit, en plystrelyd nå og da går fint, men når det går så langt at de sykler forbi og stapper hånda halveis opp i rævva di......ikke fullt så koselig. At det er mulig å ha så utrolig lite repsekt for kvinner! - Kjenner jeg blir like irritert hver gang jeg kommer inn på temaet, så tror jeg skal stoppe her.

    Etter en dag med sightseeing i går, ble jeg med en mexicaner fra hostellet ut på middag. Han elsker å prate, så jeg fikk vite masse om bl.a. livet hans og hvor korrupt Mexico er. Han var ulovlig immigrant i USA i 11 år før han reiste tilbake til Mexico, og nå vet han ikke om han er gift eller ikke da han ikke har snakka med kona på 4 år. Man møter så interessante personer på reise altså!

    Planen for resten av påskeferien er fortsatt litt blurrete, men her tar jeg en dag om gangen! Tror jeg iallfall blir en natt til i El Salvador, før jeg muligens krysser grensen inn til Guatemala. Vi får se! En liten oppdatering får dere uansett, før eller siden!

    Nå tenker jeg iallfalll å få i meg litt frokost, før jeg pakker sakene og setter kursen mot noen landsbyer litt lengre nord. 

    Håper alle har en fin start på påskeferien! :)

     

  • Publisert: 29.03.2015, 16:07
  • Kategori: Triángulo de Centroamérica
  • 4 kommentarer
  • hits